...

Skal Norge hvitvaske krigsforbrytelser?

 

 

 Foto: Berit Roald/Scanpix/Utenriksdepartementet


Utenriksminister Jonas Gahr Støre har ikke svart på spørsmål rundt hvitvasking av krigsforbryterprofitt. Han vet om rettstilstanden, men er sparsom med råd. Norgesgruppen ber om mer tid for å svare. Coop i Norge og Italia stiller krav.

Av Terje Marøy

Utenrikspolitikk er ikke en agenda for Stigmavakta. Men å forhindre at vanlige folk får medansvar for krigsforbryteklser er det.

Å spørre utenriksministeren eller utenriksdepartementet om praktiske sider ved norsk israelspolitikk, er som å rope i skogen. På en dårlig dag er responsen stillhet. På en god dag får vi fuglekvitter i retur, men ingenting å bli klok av.

Vi tok opp problematikken rundt hvitvasking av krigsforbrytelser i brev den 30. april. Siden har vi purret to ganger.

Våre to spørsmål var:

Hvilke krav er stilt til importører av israelske produkter, for å sikre at norske forbrukere ikke kjøper av ulovlig produksjon?

Kvilke krav er forelagt israelske myndigheter, slik at disse på sin side treffer beskyttelsestiltak, som i neste omgang hindrer at norske forbrukere får delansvar for krigsforbrytelser?

Om dette er Gahr Støre og hans departement foreløpig tause. Brevet ble også stilet til utviklingsminister Erik Solheim. Hans innstilling er kjent, men det er utenriksministeren som styrer norsk praktisk politikk på området.

 

Norsk politikk

- Boikott av israelske varer er ikke norsk politikk, hevder Gahr Støre både i Stortinget og overfor media. Men det argumentet er på siden av det vi har tatt opp. Vi snakker om en upresis varemerking som ikke beskytter norske forbrukere mot å hvitvaske profitten av israelske bosetteres krigsforbrytelser.

Å benytte okkupert land til kommersiell virksomhet til fordel for okkupanten strider mot fjerde Genevekonvensjon.

4. Geneve-konvensjon  Artikkel 49:

Okkupasjonsmakten kan ikke deportere eller flytte en del av sin egen befolkning til det området som den okkperer.

Tilleggsprotokoll I (til Geneve-konvensjonene), Artikkel 54

2. Uansett motivet, enten det er for å utsulte sivilpersoner, få dem til å flytte bort eller av noe annet motiv, er det forbudt å angripe, ødelegge, fjerne, eller gjøre ubrukelige gjenstander som er uunnværlige for at sivilbefolkningen kan overleve, slik som matvarer, jordbruksområder for produksjon av matvarer, avlinger, buskap, drikkevannsinstallasjoner og -forsyninger, ...

 

Biskoper bøyde av

Det ble rabalder da flere norske biskoper ville vurdere boikott av israelske produktere etter et besøk i de okkuperte områdene tidligere i år. Etter å ha tenkt seg om, ble det med tanken. Ingen kirkelige organer støtter noen form for boikott.

Men biskopene jukser også. De problematiserer ikke det viktige juridiske og moralske spørsmålet, hvitvasking av krigsforbryterprofitt. Det er et helt annet spørsmål enn boikott.

 

Konfiskert land

Samme spørsmål er forsåvidt relevant også for varer produsert innenfor israels anerkjente grenser. Store landområder ble konfiskert fra palestinske eiere etter etnisk rensning i 1948. Eierne har ikke fått vende tilbake, og de har heller ikke fått erstatning.

Flere fredsgrupper og historikeren Benny Morris har dokumentert dette. I fjor oppsto en disputt mellom Morris og Kåre Willoch om sistnevntes bruk av Morris forskning. Morris har ikke problem med å fastholde sine funn, men politikeren i ham trekker en politisk konklusjon. Massakrene og landtyveriene var nødvendig for å opprette en jødisk stat. Den diskusjonen skal vi la ligge her.

Å reversere disse områdenes status, er trolig en tapt sak. Men et sluttoppgjør etter anerkjente erstatningsprinsipper må tvinge seg fram i forbindelse med en framtidig fredsavtale. I hvertfall hvis manønsker en fredsavtale som fungerer.

Deler av disse områdene har vært bombet av raketter fra Gaza, som har kostet sivile mennesker livet. Vi kan fordømme disse handlingene. Men vi må også ta på alvor det raseri en palestinsk ungdom føler når han ser sin bestefars åker utnyttet av hans verste fiender.

 

Norgesgruppen, Coop, Coop Italia og Nordiconad

Coop Italia Og Nordiconad er blant Italias største matvaregrossister. Nettopp den tvilsomme israelske varemerkingen gjør det umulig for dem å tilby israelske varer til sine italienske kunder. Når de ikke kan garantere at varene er produsert inne i Israel, utenfor okkupeert land, tar de ikke sjansen på å selge varene til sine italienske kunder.

Coop Norges direktør for informasjons og samfunnskontakt Bjørn Klvstad sier dette:

"Vi skal ikke kjøpe fra okkupert mark. Og vi får garantier fra våre leverandører på det. Vi kommer med det første også til å be leverandørene gi oss GPS koordinatorer for arealer hvor de henter de produktene de sender oss for å være sikrere."

Men for Coop Norge er ikke en generell boikott aktuelt:

"Ja, - vi importerer Israelske varer. Når det gjelder dette konfliktområdet, eller andre andre steder i verden, så har vi valgt å følge norske myndigheters råd og eventuelle pålegg," sier han.

Stigmavakta har spurt og purret Norgesgruppen om dette. Så langt har de ikke svart. De opplyser at de følger UDs anbefalinger, men ønsker å diskutere våre spørsmål internt før de svarer. Ut fra Stigmavaktas motto, "Ingen skal dømast for sine feil, men evna yil å rette dei", får de tid til å summe seg.

Men Norgesgruppens svar så langt er bekymringsfullt. Det tyder på at UD ikke har bidratt med sikringsmidler mot hvitvasking av krigsforbrytelser i dette området.

 

Perspektiver

En norsk advokat ble nylig dømt fordi han ikke skjønte at en inkassosak for hans klient gjaldt utestående av penger som var tjent på kriminell aktivitet. I Norge blir du straffet om du kjøper tyvegods fra ordinære brekk uten personskade.

Samtidig er det ingen konsekvenser for dem som støtter israelske krigsforbrytelsser, der etnisk rensing og drap på sivile ligger i bunn. Enkelte organisasjoner som aktivt støtter bosettervirksomheten har sågar fått statsstøtte, i form av at givere får skattefradrag for gaver gitt dem. Det gjelder Shuva Isrtael. Tidligere hadde Karmelinstituttet samme ordning, men de er nå ute av lista.

Kirken forkynner dialog. Men den dialogen som har foregått de siste årene er mellom de deler i Israels maktelite som vil gi litt og de som ikke vil gi noe. De som vil gi litt lever i fare. jfr drapet på Ytzhak Rabin.

Fredsbevegelsen i Israel er aktiv, men den ties ihjel i europeiske medier. Uforsonlige miljøer på begge sider setter dagsorden.

 

En grense

Selv om konflikten krever en helhetlig løsning, der begge parter må svelge sine kameler, palestinerne trolig mothårs, fins det noen grenser hvor man bør sette ned foten. En slik grense er å forby salg av produkter produsert på israelske borger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem.

Yesh Gvul er en gruppe bestående av israelske soldater som setter sin gruppe. De er patrioter som med livet som innsats vil blø for Israels overlevelse. Men de nekter å delta i undertrykkelse på okkupert mark. Personlig møtte jeg gruppen for første gang på slutten av 80-tallet.

Spørsmål om israelske krigsforbrytelser er derfor ikke noe som bare norske palestinavenner er opptatt av.

 

Déjà vu - epilog

En personlig kommentar:

Da jeg tjenestegjorde som major i UNIFILs hovedkvarter i Libanon på 80-tallet, møtte jeg israelske krigsforbrytelser for første gang. Heller ikke da ville Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet eller Forsvaret informere om hvordan norske soldater skulle forholde seg til krigsforbrytelser i området.

Jeg fikk ordre om å tie, en ordre jeg brøt, og som ledet til avskjed. I rettsprosessen som jeg tapte kom klargjøringen. Krigsforbrytelser skulle ikke engang rapporteres tjenestevei i FN-systemet, fordi det kunne støte forbryterne. Hensynet til ofre og framtidige ofre skulle ikke vektlegges.

Å snu ryggen til lidelse var dengang norsk politikk. Hva som er norsk politikk i dag vet jeg ikke.

***

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no