...

17 juni 2011

ULOBA - 20 års kamp for Frihet

 

 

ULOBA er mest kjent for å ha utviklet fridomsverktøyet BPA - borgerstyrt personlig assistanse. Men organisasjonen er også en drivende kraft i rettighetsarbeid i resten av Europa.

Av Terje Marøy

 

I disse dager feirer ULOBA sine første 20 år gjennom en rekke arrangementer.

16. og 17. jui er åpne konferanser, med temaer som BPA, FN-konvensjonenen for funksjonshindra, forskningsresultater, politiske utfordringer og mye mer. 18. juni arrangerer de Stolthetsparaden for fjerde gang, denne gangen sammen med Norges Handikapforbund og Norsk Forbund for Utviklingshemmede. Paraden munner ut i et jubileumsshow i Oslo Spectrum som sendes på TV2 lørdag kveld. Det hele avrundes med jubileumsmiddag for ULOBAs medlemmer og innbudte gjester.

Dette var det ingen av de fem grunnleggerne som så for seg da de i 2011 samlet seg om kaffibordet og fant ut at de burde spleise på ei kopimaskin.


ULOBAs grunnleggere:

Knut Flaaum - ULOBAs tidligere daglig leder, nå seniorrådgiver

Bente Skansgård - BPAs mor og ideolog

Leif Sylling - første daglige leder, nå seniorrådgiver

Tone Norli - ULOBAs første styreleder, nå seniorrådgiver

Vibeke M. Melstrøm - nåværende daglig leder

 

Hvorfor?

Da den norske velferdsmodellen ble bygd, glemte velmenende politikere og byråkrater at frihet og samfunnsdeltakelse er to sider av samme sak. En human nasjon må ta vare på "sine svake", mente godlynte politikere, uten å snakke med dem det gjaldt. Løsningen ble institusjonalisering av ulik art, der funksjonshindra ble oppbevart, isolert og glemt av det pulserende norske samfunnet, som etterhvert ble klodens beste land å bo i.

Denne omtanken ble et kvelende stengsel. Innenfor justisområdet er frihetsberøvelse strang straff, selv for kortere tid. Innenfor helsevesenet kalles frihetsberøvelse på livstid for omsorg. Slik begrepsbruk virker klaustrofobisk på friske mennesker, rett nok med en funksjonsnedsettelse, men som forøvrig har de samme ambisjoner og drømmer for sine liv som alle oss priviligerte.

Omsorgstankens løsning var feil for den gruppen som skulle få en pådyttet omsorg. De har ikke selv bedt om omsorg, de vil heller ha praktisk assistanse. Mange i offentlig sektor har hatt vondt for å svelge at det de tilbyr i beste mening, i realiteten er diskriminerende og utstøtende. Derfor har da også ULOBA erfart sterk motstand i deler av den offentlige forvaltning.

Verdens beste land, skryter vi. Mange funksjonshindra lever et liv som for dem er apartheid.

 

BPA ga funksjonshindra Frihet

 

 

Adolf Ratzka sier det slik: "Jeg er eksperten på hvordan jeg vil leve mitt liv."

De fem grunnleggerne kunne alle bli tatt vare på av sine respektere hjemkommuner, i en kommunal omsorgsbolig, med en hærskare mennesker som kunne hjelpe dem med livsnødvendigheter. De kunne sågar få beholde 15 prosent av trygden til lommepenger.

I stedet ønsket de utdanning og jobb, ekteskap og barn. Spørsmålet var derfor ikke hvilke kommunale tjenester de hadde behov for. Men hvilken assisteanse trengte de for å komme seg opp, ut og fram. Gjennom flere forsløksprosjekter utviklet grunnleggerne siin modell for sjølstyrt personlig assistanse. Fra å være passive mottakere av kommunal eksistenshjelp, tok de kontroll med sine egne liv. De skaffet seg utdanning og bygde opp ULOBA, for at andre skulle få oppleve det samme som dem selv.

De som har fått innvilget BPA kan leve sitt liv på en fri og likestilt måte. Frihet og likestilling er derfor hovedhensikten med BPA.

 

Internasjonal solidaritet

ULOBAs BPA har blitt til inspirasjon for funksjonshindra i flere europeiske land. Virksomheten har da også vært utadrettet hele tiden. Inspirasjon til å starte hentet Bente Skansgåd fra sine studiereiser i USA, der hun møtte Independent Living-bevegelsen. Funksjonshindra av alle slag samlet seg til borgerrettighetskamp sent på 60-tallet, inspirert som de var av svartes kamp tiåret før. Bevegelsen ble tilført ny energi da amerikanske krigsskadde ble med i kampen.

Parallelt med at ULOBA skapte den norske BPA-modellen var de med på utviklingen av IL-bevegelsens europeiske avlegger, ENIL - European Network on Independent Living. bente Skansgård har vært og Vibeke Melstrøm er president i nettverket. Deres agenda er å påvirke EUs og Europarådets medlemsland i deres rettighetsarbeid for funksjonshindra. Dernest å drive likemannsveiledning for organisasjoner i i disse landene og styrke deres arbeid i forhold til egne regjeringer.

Annet hvert år arrangerer ENIL Freedom Drive i Strasbourg. Det er parade og konferanser, inkludert møter i EU-parlamentet.

Siste framgang internasjonalt, Serbia har lovfesta retten til BPA. De har slått Norge, med minst åtte måneder!

Internasjonal solidaritetDykk - ECCL 039.jpg

Nasjonalt og internasjonalt lyttes det når ULOBA setter borgerrettigheter på dagsorden, her som vertskap for ECCL-konferansen i 2008 hvor deltakerne var spredt fra Irland i vest til Moldova i øst; foto Terje Marøy

 

Definisjonsmakt

Etter stor fremgang for tanken om BPA, har selve ideen blitt kraftig utfordret de siste fire årene. Mot et klart flertall i Stortinget, og samtlige partier, har to kommunesammenslutninger, KS og nytt regime i Helse- og omsorgsdepartet ønsket å rive ned ordningen.

I stedet for at BPA skal være middelet for å sikre Frihet og Likestilling har disse motkreftene "stjålet" begrepet for å lage en ny kommunal tjeneste. BPA skulle knyttes til oppgaver i hjemmet, frihet til å leve selvstendig skulle bortfalle. Frykt for kostnader ligger i bunnen.

Regimer vi ikke liker å sammenligne oss med, har tatt frihetssbegreper og puttet nytt innhold i det. Selv det kollektive tyranniet DDR hadde demokrati som statsnavn. BPA uten rett til sjølvstyrt Frihet er ikke BPA, og skal heller ikke få lov til å bli det. Funksjonshindra må slå ring om sin egen definisjonsmakt.

 

Frihetens pris

Spørsmålet blir så; hva er frihetens pris?

For motkreftene har det vært et spørsmål om utgifter. Plussiden av økonomisk art er ikke tatt med i premissene, slik analysetselskapet ECON har gjort. Det viktigste, at 99 prosent av de som har fått innvilget BPA er tilfreds, har de ikke villet ta hensyn til.

Dette har kunne foregå helt uten interesse fra media. Men saken lå an til å kunne velte regjeringen. Til slutt fikk den da også et samlet storting mot seg i saken, der også de rødgreønne partiene gikk mot departementets forsøk på å ødelegge ordningen. Departementets obstruksjon har imidlertid forsinket lovfesting av rett til BPA i fire-fem år. Kanskje mer hvis ikke departementets nyepålagte utredning kommer i havn før samhandlingsreformen trer i kraft ved kommende årskifte.

I arbeidet for rettighetsfesting, ikke minst gjennom Mitt Liv-kampanjen, har jubilanten også satt synlige spor etter seg. Så er det nok riktig som flere journalister hevder, at deler av embetsverket er kraftig irritert på at ULOBA fronter frigjøringskampen som de gjør. Men det måvære til å leve med. Ingen frigjøringsbevegelser har vært populære i de maktorganer som de utfordrer.

 

Frihet ...

... for en, vil alltid bety at en annen må gi fra seg makt.

Det er dette frihetskamp handler om. Og det blir min hilsen til ULOBA, med ønske om fortsatt kamp inntil alle funksjonshimndra med assistansebehov har fått mulighet til å bygge den assistanse de trenger for å oppleve frihet i sine liv!

*** 

 

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no