...

Fordomsfull arbeidsminister

Omsider ble arbeidsledige funksjonshindra tema i Stortinget. Etter at Helse og omsorgsministeren skrotet retten til borgerstyrt personlig assistanse - BPA - i forrige uke, viser arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sterke fordommer mot funksjonshindra.

Av Terje Marøy

Funksjonshindra sjøl har pekt på at det hjelper lite om samfunn og arbeidsliv er tilrettelagt, hvis man ikke kommer seg ut av senga om morgenen. Høyre har åpenbart forstått hva Arbeiderpartiet har samme grunnlag for å forstå, men likevel ikke gjør det.

ECON slo det fast gjennom undersøkelser. BPA er helt avgjørende for at mennesker med assistansebehov skal kunne arbeide og ha et vanlig sosialt liv!

 

Stortingsrepresentant Sylvi Graham utfordrer arbeidsminister Hanne Bjurstrøm på BPA.

Hvorfor

Stortinsrepresentant Sylvi Graham (H) knyttet sitt innlegg til BPA: "Hvorfor vil regjeringen begrense en ordning som gir funksjonshemmede mulighet for å jobbe, når dette både er positivt for den enkelte, den enkeltes livskvalitet og for samfunnet?"

Bjurstrøms svar er uhørt, og viser at for denne regjeringen er det ikke frihet, men formynderi som er styringsprinsipp.

 

Formynderi

Frigjrøringsverktøyet BPA er utviklet nettopp for at funksjonshindra skal få mulighet til å myndiggjøre seg selv, ta ansvar for sitt eget liv, og utfordre seg selv og samfunnet på at livet består av både frihet, ansvar og plikt.

ArbeidsministerHanne Bjurstrøm: "Regjeringen vil ikke nekte folk å gjøre ting som vi tror virker for å få folk ut i jobb."

Ved å overlate BPA til kommunal sjølbestemmelse er det nettopp dette hun gjør. Mange funksjonshindra har måttet si fra seg jobbtilbud fordi kommunen har nektet arbeideren BPA. Til og med NAV har opplevd dette. En person ble ansatt ved NAV i Drammen, men kunne ikke ta jobben fordi Nedre Eiker ikke ville gi ham BPA. (Stigmavakta er ikke i dag ajour med om saken løste seg).

I en artikkel jeg skrev for tre-fire år siden, var det en rekke funksjonshindra som var absolutte på dette. Med BPA hadde de fått jobb, uten BPA må de slutte. Hvert år må disse vente i spenning på om de får beholde jobbene sine. Hva arbeidsgiver mener om deres innsats er underordnet kommunens vilje til å gi BPA. Dette gjør at også arbeidsgiveren mister forutsigbarhet, og dermed heller ansetter en person uten assistansebehov.

 

Fordomsfullt

Bjurstrøm: "Hovedproblemet, sånn som jeg ser det, er at vi har vært altfor klare på å bygge opp folk utenfor arbeidslivet og ikke på å få dem inn i arbeidslivet. All nyere forskning viser at får vi først folk inn i arbeidslivet, er det mye lettere å bygge dem opp og tilrettelegge for det der. "

Dette utsagnet, som hun selv kaller hovedproblemet, viser at hennes departement ikke har forstått hensikten bak BPA. Det er ikke samfunnet som skal "bygge opp folk". BPA er verktøyet for at de skal bygge seg selv opp; gjennom skole, organisasjonsliv og arbeid - akkurat som alle andre her til lands.

Dessuten er hennes milde ønske uten forankring. Uten BPA kan hun ikke bygge opp mennesker med assistansebehov, hverken til arbeidsliv eller andre viktige formål.

 

Nasjonalt avviksregister - IPLOS

Ideene til sine fordommer ligger trolig i det nasjonale avviksregisteret som ble opprettet for et par-tre år siden. Det har sine ideologiske røtter i 30-60-tallets kamp mot minusvarianter. Registeret ble utviklet over ti år fra siste halvdel av 90-tallet, uten at de involverte departementer så noen nytte i å trekke en eneste funksjonshindrainn i arbeidet. Registeret dreier seg kun om hva en funksjonshindra ikke kan, ingenting om hva som skal til for å kunne. Ikke ett eneste spørsmål dreide seg om hvordan vedkommende skulle kunne arbeide eller delta i politikk, mm.

 

Forakt

Dette registeret trer fram i all sin uhyggelighet i forslaget til opplæring i høringsutkastet. Mens funksjonshindra  har bedt om opplæring i arbeidsledelse for å kunne gi sine assistenter forutsigbarhet og godt arbeidsmiljø, vil regjeringen gi opplæring i intimhygiene og hvordan og hva man skal handle. I kommunenes og Kommunenes sentralforbunds høringssvar om BPA i 2007, var det de færreste som i hele tatt hadde snakket med funksjonshindra i forbindelse med høringssvarene. 12K i Vestfold leverte et rystende dokumentet,som oset av menneskeforakt og tallmanipulasjon, og som jeg nekter å tro at politikerne satte seg inn i før de godkjente det.

Dette høringsutkastet, som er identisk med regjeringens standpunkt, hører hjemme i debatten om minusvarianter som sto sterkt her til lands (og i Tyskland) på 1930-tallet.

(Jeg vil belyse registeret i en egen artikkel. Her skal jeg minne om at funksjonshindra protesterte heftig mot IPLOS, uten at regjeringen bøyde av. Jeg formoder at Jens Stoltenberg ikke spør Hanne Bjurstrøm om hun vasker seg nedentil med tilstrekkelig vann og såpe når hun menstruerer, men slikt er han opptatt av når det gjelder funksjonshindra ledere).

Stortingsrepresentant Annette Trettebergstuen ble referert i debatten, hun har beskyldt Høyre for å pisse på arbeidsfolk. Den debatten hører andre steder til, men i forhold til funksjonshindra er det denne retgjeringen som pisser. Ordet verdighet er det siste man tenker på når høringsutkastet om BPA leses.

 

Rasjonert frihet

Bjurstrøm er opptatt av å prioritere de unge. Det er vel og bra, men løser ingenting for dem som har vært fange på institusjon eller i eget hjem i 40-50-60-år. Disse har også behov for å høre frihetens vind og fuglene som synger. Mennesker er ikke skapt for å sitte i bur.

97 år etter at kvinner fikk stemmerett, 87 år etter at kvinner fikk talerett i kirken (utenom i kirketiden) er det bare et fåtall funksjonshindra som kan drive politikk eller tale i en forsamling.  De sitter hjemme, og kan i beste fall tale til en vegg - i påvente at kommunen kanskje kan gi "meg" noen timer dette året, så "jeg" får entre en talerstol.

Bjurstøm kan knekke nakken i morgen. Etter et par års rekonvalesens og opptrening på Sunnås, vil hun være en bedre politiker - nettopp fordi hun har fått verdifull livserfaring på sine ellers gode kunnskaper. Skjer det, er hun imidlertid avhengig av velvilje fra en menig saksbehandler i en Oslo-bydel om hun skal få lov til å drive politikk i det offentlige rom. Det vil ikke lenger være hennes konstitusjonelle rett eller menneskerett.

 

Vil SV velte regjeringen?

Rettighetsfestingen står nå om SVs sjel, de borgerlige har tilkjennegitt solidaritet med funksjonshindra. I alle år har SV i BPA-saken stått skulder ved skulder med funksjonshindra. Så seint som under Mitt-Liv-konferansen 27. september forsikret partiet fortsatt at det står på sitt standpunkt. Dette handler om at funksjonshindra ikke skal være annenrangs borgere i dette landet. Som palestinere i Israel har norske funksjonshindra formelle rettigheter som alle andre, men reelle begrensninger setter dem utenfor. SV nøler ikke med å kalle Israel en apartheidstat. For funksjonshindra er Norge akkurat det samme, de er stengt ute fra alle samfunnets arenaer av fysiske og politiske barriærer.

Hvis ikke SV går mot regjeringen i denne saken, mister de sin demokratiske troverdighet. Satt på spissen tror jeg imidlertid at Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil bøye av. Ideologisk vil det være umulig for Arbeiderpartiet å bli felt på en sak om manglende solidaritet. Men - i politikken er det knapt noe som overrasker. Ei heller om mitt parti SV klamrer seg til makt ved å selge den solidariske biten av sin sjel.

 

Spørretimen

Lenken viser til referatet av hele stortingsdebatten. Spørretimen hadde flere interessante innlegg om funksjonshindra som vil bli kommentert etterhvert som tiden tillater. Tid er stigmavakta.no sin akilleshæl. Dette er jo et ulønnet en-manns fritidsprosjekt hva selve skrivingen angår.

 

***

 

Referat fra spørretimen 27.10.2010

Sylvi Graham (H) [10:22:47]:

Ja, det er mange tusen mennesker med funksjonshemning som gjerne vil ut i arbeid. En fjerdedel av de som har brukerstyrt personlig assistent, BPA, har brukt assistenten til nettopp å komme seg i arbeid, viser en undersøkelse foretatt av Econ. I tillegg har BPA gitt nære familiemedlemmer mulighet til å ta seg arbeid. Trolig er de fleste av disse kvinner. I det nylig fremlagte høringsforslaget til ny kommunehelselov bryter regjeringen sitt løfte om å gi alle med store bistandsbehov rett til brukerstyrt assistanse. Regjeringen er bekymret for at mange skal få denne hjelpen og frykter at det blir for dyrt.

Hvorfor vil regjeringen begrense en ordning som gir funksjonshemmede mulighet for å jobbe, når dette både er positivt for den enkelte, den enkeltes livskvalitet og for samfunnet?

 

Statsråd Hanne Bjurstrøm [10:23:45]:

Regjeringen vil ikke nekte folk å gjøre ting som vi tror virker for å få folk ut i jobb. Det mener jeg understrekes nettopp i mye av det jeg har sagt i dag, at vi nå skal gjøre veldig mange ting for å få folk ut i jobb. Noe av det viktigste jeg gjør nå, er nettopp å gå gjennom og se på hva det er i dagens system som gjør at vi ikke får disse 78 000 ut i jobb. Hovedproblemet, sånn som jeg ser det, er at vi har vært altfor klare på å bygge opp folk utenfor arbeidslivet og ikke på å få dem inn i arbeidslivet. All nyere forskning viser at får vi først folk inn i arbeidslivet, er det mye lettere å bygge dem opp og tilrettelegge for det der. Den jobben må gjøres. Det jeg er opptatt av nå, er å prioritere de unge. Jeg er opptatt av å prioritere gruppen fra utdanning til arbeid, for de faller av, og jeg er opptatt av å lage programmer for dem, nettopp for å bygge opp rundt dem. Da skal jeg også se på den ordningen som representanten tar opp.

 ***

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no