...

 

Kommentar: BPA handler om menneskeverd og sivilisasjon

Måten vi behandler minoriteter på, viser grad av sivilisasjon i det norske samfunnet. Utestengelse av funksjonshindra er i prinsipp det samme som å utestenge fargede. Da ville man kalt det rasisme.

Av Terje Marøy

 

 

 

Stortingsrepresentant Bernt Høye (H):

- BPA bør være spydspissen i en ny måte å tenke på i omsorgstjenesten.

 

 

Stortingsrepresentant Bent Høies (H) verdikonservative angrep mot Arbeiderpartiet i Dagsavisen skal ikke jeg som sosialist bevege meg inn på. Men jeg har kommentert hans artikkel i samme organ, omtrent som i det følgende.

 

Sjef i eget liv

Ett avsnitt i Høyes artikkel opptar meg spesielt:

"De som har behov for assistanse må få være sjef i sitt eget liv. Ordningen med brukerstyrt personlig assistent (BPA, min tilføyelse) bør være spydspissen i en ny måte å tenke på i omsorgstjenesten."

BPA er i Norge utvikla av funksjonshindra selv gjennom den ideelle menneskerettighets- og BPA-samvirket ULOBA.

Adolf Ratzka, med null treff i norske nettaviser - kåret av Time til en av Europas mest visjonære - sier: "Jeg er eksperten på hvordan jeg vil leve mitt eget liv." Han bragte frihetsideologien Independent Living til Europa, og var sentral da Sverige rettighetsfestet BPA i 1994. Independent living-bevegelsen har sitt utspring fra amerikansk borgerretighetsbevegelse.

 

Fellesverdier

I Norge har vi et sett verdibegreper som går på tvers av politiske skillelinjer (bortsett fra enkelte detaljer om innholdet). Som velferdsstaten generelt, likestilling, rett til arbeid, rett til politisk engasjement, rett til å delta i møter og foreninger. Rett til å være kultureklt aktiv, osv.

Denne retten følger av overnasjonale konvensjoner, konstitusjonen og sentrale lover. Rettighetene er forankret i institusjoner som FN, Europarådet, Stortinget og Regjeringen. Slik er det for de aller fleste av oss.

 

Minoritet fratatt rett

Men vår funksjonshindra minoritet har ikke disse rettighetene direkte. Deres rett er forankret i uforpliktende formuleringer i sosialtjenesteloven og prisgitt lokale kommunale saksbehandlere. Rettighetene blir ytterligere uthulet når stramme kommunebudsjetter skal salderes. 78 år etter at USA fikk sin første funksjonshindra president, sliter funksjonshindra ungdom i Norge med å få sin første jobb.

Velferdsstatens grunnsøyler "Yte etter evne, få etter behov", "Gjør din plikt, krev din rett", gjelder ikke for denne minoriteten. De er fratatt retten til å yte, og avspises med en kommunal saksbehandlers oppfatning av deres rett.

Slik har det vært, og slik blir det hvis regjeringens forslag til ny kommunehelselov blir vedtatt. Lovforslaget er et klart brudd med hva et enstemmig storting har vært enig om, og som de rødgrønne partiene støttet under Mitt Liv-konferansen 27. september. Deres støtte varte i nøyaktig tre uker, til det nye forslaget ble sendt på høring i går.

Eneste spenning nå er om rødgrønne representanter vil gå mot regjeringens forslag. Denne børen hviler nok tyngst på SVs Karin Andersen som helhjertet har støttet funksjonshindras frihetskrav i flere år.

 

Mammons tjenere

Økonomi er argumentet for å ta fra vår minoritetsbefolkning rett til fritt liv. Men regjeringen gidder ikke engang å drøfte økonomi. Selv var jeg i et 50-årslag der verten og fire gjester hadde BPA, som de hadde benyttet til å skaffe seg arbeid. Disse alene sparte samfunnet for uføretrygd og betalte inn skatt for til sammen 2,4 millioner kroner i 2008. Det blir 48 millioner på 20 år som kunne balansere noe av regjeringens frykt for likestilling (mellom funksjonshindra og andre) og frykt for utgifter. Analyseselskapet ECON har undersøkt saken og funnet ut at en fjerdedel av dem som har BPA har brukt assistansen til å skaffe seg arbeid. I tillegg har BPA gitt nære familiemedlemmer mulighet til å ta seg arbeid. Trolig er de fleste av disse kvinner.

Men, regjeringen vil åpenbart heller ha folk på trygd. Trygden betales av staten, assistansen av kommunene.

 

Som rasisme

Utestenging av funksjonshindra er i prinsipp og alvor nøyaktig det samme som apartheid av fargede. Måleenheten for sivilisasjon i et samfunn er hvordan vi behandler minoriteter.

Ved valgene står alltid verdispørsmål sentralt. For meg er det viktigste spørsmålet nå at funksjonshindra skal sikres uavhengig liv. Det overgår andre viktige spørsmål som fedrekvoter, kjønnsmessige lønnsforskjeller, barnehagedekning, frie skolemåltider, jernbanereform, karensdager i sykelønnsordningen, veiutbygging, kirkevedlikehold, OL-, VM- og EM-søknader og annet for den priviligerte majoritet.

 

Verdivalg

Jada, jeg er så raud at jeg har problemer med å holde meg fast i SVs venstreside. Derfor kan mitt verdivalg de to neste valgene stå mellom Rødt (som støtter BPA) og Høyre (som garantist for lovfesta rett til ordninga).

Den kommende behandlingen blir spennende, for en minoritet som ble forsøkt utryddet både i Norge og Europa for tre generasjoner siden. Nå står ikke kampen om overlevelse, men om samfunnsdeltakelse.

Ett er i hvertfall sikkert. Av samvittighetsgrunner kan jeg aldri støtte et rødgrønt prosjekt som system-diskriminerer minoritetsbefolkningen vår. BPA-forhandlingene i Stortinget blir avgjørende for min stemme.

***

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no