...

Leiar 08 november 2010

Skandaløst av Aftenposten

Leiaren i dag er eit ope brev til Aftenposten. Eg kunne skrive tilsvarande til dei fleste norske redaksjonar. Men Aftenposten har kan hende den pressefagleg sterkaste redaksjonen i landet. Når den sviktar i spørsmål om diskriminering av funksjonshindra, er det særleg alvorleg.

Av Terje Marøy

 

 Foto frå aftenposten.no

Sjefredaktør Hilde Haugsgjerd diskuterer gjerne medienes dekning av skattetallene. FOTO: DAN PETTER NEEGAARD .

Sjefredaktør Hilde Haugsgjerd

Brevet er og sendt politisk redaktør Harald Stanghelle og debattleder Erik Tornes

 

Åpent brev

Skandaløst av Aftenposten

Jeg ser at Aftenpostens debattredaktør på nettsida beklager seg over at han hver dag må refusere mange gode innlegg.

Men jeg må nok si at det ikke er riktig så enkelt. Jeg konstaterer at dere systematisk refuserer ethvert innlegg som belyser diskriminering av funksjonshindra. Flere funksjonshindra forfattere har arbeidet i mange tiår med problematikken, men blir systematisk refusert.

En rød tråd
Det går en tråd fra det Aftenposten på 1930-tallet som stilte seg likegyldig til helsepolitikernes kamp mot minusvarianter, som i Tyskland ble kalt Untermennsch, til den likegyldighet dere i dag viser til de rødgrønnes systematiske undertrykkelse av funksjonhindra.

Eller som diskriminerings- og likestillingsombud Sunniva Ørstavik sa på Mitt Liv-konferansen 27. september:

- Jeg møter diskriminering av funksjonshemmede hver eneste dag!

Fra denne regjeringen ...
... nevner jeg kort stikkord som;

  • forslag om desentralisering av hjelpemiddelsentralen
  • skroting av særfradrag som gir funksjonshindra arbeidere 20-40.000 kroner i ekstraskatt på toppen av at de må betale ekstrautgiftene selv i utgangspunktet
  • nasjonalt avviksregister IPLOS, som sykeliggjør funksjonsnedsettelser og arkiverer negative personkarakteristikker om flere hundre tusen nordmenn. (Når en kvinne vil ha assistabnse for å komme seg i jobb, må hun svare på om hun vasker seg med vann og såpe under menstruasjon. Om en arbeidsgiver hadde spurt slik, ville dere med rette klistret ham opp påførstesida. Når regjeringen spør om dette, og beordrer kommunen til å arkivere svaret, reagerer dere ikke).
  • og ikke minst høringsutkast til kommunehelsedelen av samhandlingsreformen, som i realiteten betyr fortsatt isolering og institusjonalisering av funksjonshindra. Uten mulighet til å bevege seg i samfunnet med personlig assistanse (BPA), vil også de som bor hjemme i realiteten være institusjonalisert.


Lista kan gjøres svært mye lengre. Kommunenes sentralforbund er den viktigste pådriveren for fortsatt diskriminering.

Det viktigste verdispørsmålet
Med all respekt for verdighetsgarantien for eldre. Det fins ikke viktigere verdispørsmål i Norge i dag enn frislepp av funksjonshindra. Men Aftenposten, med landets faglig sterkeste redaksjon, vier ikke dette noen plass.

  • Hva betyr overvåkingskandalen, i forhold til at flere tusen holdes de facto innesperret mot sin vilje?
  • Hva betyr gjenopptakelse av Treholt-saken i forhold til det samme.


Kvinner tilbake til hjemmet

  • Hva betyr marginale forbedringer i likestillingspolitikken i forhold til at funksjonshindra kvinner i hele tatt skal få ta seg utdanning og arbeid.

Funksjonshindra har sjøl utvikla ordningen med borgerstyrt personlig assistanse -BPA - som ble innført i Sverige allerede i 1994. Dette er et frigjøringsverktøy som gir funksjonshindra med assistansebehov en mulighet til å delta i samfunnet på tilnærmet samme måte som resten av borgerne i dette landet. Regjeringen nedskriver BPA til en alternativ måte å organisere hjemmetjenster på. Altså det motsatte av intensjonen funksjonhindra selv legger i utvikling av denne ordningen.

Jeg tror Aftenposten politiske redaksjon ville reagert i harnisk om regjeringen nedtonet likestillingspolitikken til et spørrsmål om  fordeling av husarbeid. Når dette overgrepet rammer funksjonshindra kvinner (og menn), lyder ikke et pip fra samme redaksjon. Et lite avsnitt i en NTB-melding endrer ikke det.

Nedverdigende

  • Når funksjonshindra av begge kjønn etterlyser arbeidstrening og lederopplæring, lar dere regjeringen slippe unna med at den i stedet tilbyr opplæring i intimhygiene og shopping.
  • Dere lar Jens Stoltenberg slippe unna med utsagnet "kommunen vet best", når det handler om at funksjonshindra vil styre sitt eget liv, som du og jeg.
  • Dagens redaktører i alle medier har greie på sex. Dere har åpenbart ingen problemer med at kommunen skal avgjøre, etter søknad, om et menneske skal få gå på byen. At en kommunalt ansatt assistent må rapportere om personen lykkes i å skaffe seg sexpartner i løpet av kvelden, er ikke annet enn et overgrep og rasering av privatlivets fred; til rungende taushet fra landets redaksjoner.


Regjeringskrise?
Om dere gir blaffen i undertrykkelse av funksjonhindra, burde dere i hvertfall oppdage det politiske sprengstoffet som ligger i at regjeringen skroter forslaget om BPA. Helsepolitikerne i SV er rasende. Alle partier på Stortinget ville gi funksjonshindra rett til BPA, både før valget i 2005 og 2009. Da embetsverket i januar opplyste at det ikke ville komme en slik rettighet, reagerte Erna Solberg prompte. Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen måtte forsikre Stortinget om at min opplysning, som Solberg reagerte på, ikke stemte.

Senest 27. september i år, var oppfatningen i regjeringspartiene og de øvrige partier at lovfesta rett til BPA ville komme. Tre uker seinere kom fasit, denne regjeringen vil ikke innføre rett til BPA.

Det  vil trolig være umulig for helsepolitikerne i SV å stemme for regjeringens forslag. Flere i senterpartiet vil også få store problemer med dette. I såfall kan regjeringen få flertallet mot seg. Alternativet vil bli massive aksjoner mot regjeringens form for solidaritet, både før kommunevalget og neste stortingsvalg.

Forbedring?
Vel, litt forbedring har skjedd i Norge siden 1930-åra. Tilbudet om å avlive levendefødte funksjonshindra barn forsvant gradvis her til lands framover mot 50-tallet.

Tvangssterilisering av romfolk og funksjonshindra ble gradvis avviklet fremover mot 1970-tallet.
Men som i Østerrike, så har ikke Norge tatt et oppgjør med denne tenkningen. Den foregikk i de offisielle fagmedisinke miljøer, og hadde ikke noe med nazismens inntog i Norge å gjøre. Men ingen norske miljøer vil forske på det, trolig fordi ikoner vil falle i et lite land hvor alle kjenner alle..

Oslos første kvinnelige ordfører ble berget av en standhaftig mor, som ikke ville ta i mot sykehusets tilbud om å fjerne dette som ikke var verdt å ta vare på. Den skjønne jenta ble omtalt i intetkjønn.

Ny utryddelse?
I flere europeiske land, blant annet England, diskuteres nå om abortlovgivningen skal utvides til også å gjelde for levendefødte funksjonshindra. Allerede nå er det mulig å få senabort på diagnostisk grunnlag, både i Norge og resten av Europa. I Holland og England fram til niende måned, hvis jeg skal tro funksjonshindra kilder i disse landene. (Jeg har ikke selv sjekket dette, og må derfor ta forbehold).

En rapport fra Bioteknologinemda i 1991 viste et bilde av hvor grensen for diagnostisert senabort kunne ligge. Babyen som ble avbildet er i dag en voksen mann, en fremragende datakonsulent, som jeg kjenner. Hans eneste problem er å finne egnet leilighet i en boligmasse som diskriminerer på kroppslig funksjonalitet.

Likegyldighet
Eli Wiesels menneskesyn ble noe devaluert på mannens gamle dager. Men fortsatt gjelder tesen; "det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet."

Aftenposten passer som hånd i hanske til den beskrivelsen i forhold til landets i særklasse mest diskriminerte mennesker. Den karakteristikken står seg selv om likegyldigheten er ikledd en kappe av det mykeste hermelin.

Refusjon
Jeg vil skrive en veloverveid kronikk om dette temaet i nær framtid, som er renset for den synbare delen av mitt raseri. Aftenposten, som regnes for et pressefaglig fyrtårn, vil få tilbud om den. Jeg regner med at dere i henhold til deres tradisjon også vil refusere den artikkelen. Derfor spør jeg hva en helsides annonse på kultursidene koster. Nekter dere en annonse, så overskrider dere enda en grense, som heter politisk sensur.

Med hilsen

Terje Marøy

PS! Dette brevet legges ut på lederplass på nettstedet http://stigmavakta.no. Dere får selvsagt mulighet til å svare på samme sted.

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no