...

BPA-ordningen står i fare

Av stortingsrepresentant Vigdis Giltun (FrP)

 

Den siste tiden har det vært mange saker i media som viser at funksjonshemmede hindres i å leve selvstendige liv på grunn av manglende rettigheter. Mange ønsker å delta mer aktivt, enten det er i arbeidslivet eller i hverdagen, men ofte er det bostedsadressen og ikke den enkeltes behov som avgjør hva slags hjelp som tilbys.

Det er ikke nødvendigvis funksjonsnedsettelsen i seg selv som hindrer funksjonshemmede i å delta i jobb, utdanning eller å ha en meningsfylt fritid, men begrensningene i forhold til fysiske hindringer og mangel på bistand og tilrettelegging. Retten til å styre egen hverdag er viktig for alle mennesker, og det betyr at mange må ha en assistent som kan bistå dem med den hjelpen de har behov for.

Dagens situasjon er at kommunen har plikt til å ha en BPA-ordning (ordning med brukerstyrt personlig assistanse), men ingen har krav på å få innvilget BPA. Kommunen står med andre ord helt fritt til å avgjøre hvor mange som skal få slik hjelp. Statsministeren har nå sagt klart at for regjeringen er det viktigere å opprettholde den kommunale selvråderetten til å avgjøre, enn å sørge for at funksjonshemmede får rett til å styre hverdagen i eget liv.

 

Samme frasen

Når Stoltenberg ble konfrontert med saken i spørretimen svarte han unnvikende, men skrøt så uhemmet av at mange flere har fått tilgang på ordningen takket være at regjeringen har styrket kommuneøkonomien. Hvor mange ganger skal han bruke de samme pengene?

At økte overføringer fra regjeringen er årsaken til at flere har fått BPA er hvert fall langt fra sannheten, for de siste årene har staten kuttet i toppfinansieringen til ressurskrevende tjenester, og økonomien i kommunenorge er i følge KS stadig dårligere. Hvordan det står til med kommuneøkonomien viser seg ved at stadig flere kommuner havner på den såkalte ROBEK- lista, og ved at eiendomskatten øker i stadig flere kommuner, men den utviklingen bekymrer tydeligvis ikke vår statsminister.

 

Ser ikke helheten, men kun utgiftsiden

Det er liten tvil om at regjeringen frykter økte utgifter, men de ser tydeligvis bare én side av regnestykket, og glemmer viktige verdier som livskvalitet og en bedre hverdag som gir uttelling i bedre fysisk og psykisk helse. Ved å rettighetsfeste ordningen med BPA ville mange fler få mulighet til å delta i arbeidsliv og fritid. Skuffende er det da å se at regjeringen fortsatt vil la ordningen være lite forutsigbar, kun forbehold noen få heldige, og med store forskjeller fra kommune til kommune.

 

Samhandlingsreformens tapere

FrP frykter at funksjonshemmede og kronikere vil tape kampen om helsekronene i kommunen når samhandlingsreformen trer i kraft. Kommunene vil da få ansvar for en mye større del av helsetjenestene, og må også betale for sykehusinnleggelse av egne innbyggere. For å slippe den store kostnaden det kan bli vil forebygging av sykehusinnleggelser prioriteres, og taperne blir dem som trenger tiltak for å fungere i hverdagen. BPA- ordningen står da i fare for å forsvinne!

Det har vært tverrpolitisk enighet på Stortinget om at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse må rettighetsfestes, men AP, SV og SP svikter nok engang. Også i denne saken bryter med egne valgløfter og med forslag de selv har fremmet i opposisjon.

I festtalene fremheves det at alle skal ha like rettigheter og muligheter, men stadig flere skuffes av en regjering som kun legger planer som ikke oppfylles, og som fortsetter å distansere seg fra sine valgløfter og folket.

 

Hva vil så FrP?

FrP vil sette enkeltmenneske i fokus og krever at BPA-ordningen rettighetsfestes for de som oppfyller kravene. Vi innser at slike ordninger må finansieres av folketrygden for å sikre at det er behovet, og ikke kommuneøkonomien og bostedsadressen avgjør hva slags hjelp man skal få. Dette vil være en av flere viktige velferdsordninger som skal rettighetsfestes og finansieres av folketrygden den dagen FrP kommer i regjering.

***

Kommentar:

FrP ønsker å finansiere BPA over folketrygden, for at ordningen ikke skal lide under skrantende kommuneøkonomi. Velferdsgoder bør ikke variere med kommunenummer. Folketrygden gir etter Stigmavaktas oppfatning en helt annen forutsigbarhet og langsiktighet enn en kommunefinasiert ordning. Fra en ordning innvilges til en person får optimal nytte av den kan det ta tid. F.eks. må en ungdom gjerne skaffe seg utdanning før han tjener penger, for å bruke det som eksempel. 

Jeg har selv flere ganger brukt eksemplet fra et 50-årslag i januar 2010. Verten og fire gjester hadde BPA, og brukte ordningen til å skaffe seg jobb. Spart uføretrygd og innbetalt skatt utgjorde for disse fem 2,4 millioner kroner i 2008, eller 72 millioner kroner i løpet av 30 år.

Regjeringen og mange kommuner har åpenbart ikke forstått at også et samfunnsregnskap skal bestå av både en debet- og en kreditside.

Terje Marøy

 

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no